Rusletur rundt ved Digernes

I går ruslet jeg en liten tur rundt ved Digernessundet på Stord. Kikket litt rundt etter stein men også litt artig og se hva som var min arbeidsplass i et par perioder i siste halvdel av 80 tallet.


Fra denne kaien tok vi ferge eller skyssbåt ut til plattformene som ble ferdigstilt her av Aker. Stedet var ideellt da det var dypt og nært land.

Den siste plattformen som ble gjort klar her var Oseberg A som Hydro fikk bygget. 



De senere år har det ikke skjedd stort. Det er en tursti der og er også en fin fiskeplass for de som vil fiske fra land.



Nå er det imidlertid ting på gang igjen. Understellet til Aasta Hansteen-plattformen skal ankres opp her. Det er 50m i diameter og 200m langt og med sine 46000 tonn så er det en svær koloss som er på vei hit. Understellet og plattformdekket er bygget i Korea og når plattformen er ferdig skal den produsere gass.



Noen vil ha helt slutt på olje og gass men det er nå en gang slik at vi ikke helt kan klare oss uten helt enda. Men det er stadig sterkere satsing på alternativ energi. På Eldøyane på Stord er det en hel del vindmøller under montering. Dette er flytende vindmøller som skal ankes opp på engelsk sektor i Nordsjøen. 



Dette er også noen giganter. De er 178m høye fra topp av flytedel til toppen av vingespiss når bladet står rett opp. 

-----------

På vei tilbake til bilen gikk jeg forbi disse to trærne. 


Jeg kom da til å tenke på Atle og hans kjære Eli. Jeg kjenner de sånn sett ikke men inntrykket jeg har fått av båndet mellom de er som dette. Tett sammenvokst med felles røtter som ikke kan skilles. Sammen sterke selv om forholdene er vanskelige.
 

 

 

Solnedgang bak Siggjo

Skjelden har et staselig fjell hatt så staselige kulisser.


Siggjo er kanskje beskjeden med sine 474m. Alikevell rager den høyt på Bømlo, som ellers kommer under den geologiske kategorien strandflate. Siggjo er rester etter det som er igjen av et større vulkansk område. Siggjo er ikke direkte en vulkan men består av harden vulkanske bergarter som har stått imot erosjon gjennom milioner av år. 

Siggjo kan sees fra store deler av Sunnhordland samt fra fjellene i Bergen og Haugesund. Siggjo kan også sees langt til havs og har vært et viktig navigasjonspunkt opp gjennom historien. 

Bømlo har nok fått navn etter dette fjellet. Bømlo kommer av norrøne bymbil som betyr stor mage eller navle. Man mener da at Siggjo er denne oppsvulmede magen.

Bortsett fra meg så var det stille.  Bare en enslig måke som var på vingene. Den ville sikkert bare ha litt alenetid før den slo seg til ro, etter en lang dag med mating og pass av unger ..



 

Et ærend med litt historie rundt...

Pinseaften var jeg en tur på Bømlo, min gamle hjemkommune.  Skulle en tur på Elkjøp for å hente en pc skjerm. Jeg la turen om Åreidalen, en liten omvei men jeg ville sjekke ut en stein :p ...kom plutselig på en stein jeg husket som spesiell fra da jeg var guttunge...

Jaja...Turen gikk over Trekantsambandet og over til Bømlo. Turen gikk så forbi Håvik. Før var der en liten butikk der som de solgte alt mulig. Dagligvarer, jernvarer og mye annet. Rart hvordan en fikk det til å gå rundt før da det var en butikk i hver liten bygd....

Videre fra Håvik kommer man til Ytre Håvik. Der ligger en gammel løe. Har kjørt forbi denne utallige ganger men det var først for noen få år tilbake at jeg ble klar over at denne løa er litt spesiell, den er faktisk veldig gammel.


Jeg hadde lokalhistorie  som valgfag på ungdomsskolen men kan ikke huske at denne løen var et tema da.


Det har nok vært kjent at den har stått der i mange generasjoner. Da det ble oppdaget av folk med spesiell kompetanse på byggteknikk, at den var bygget med en teknikk som strakte seg flere hundre år tilbake ble det gjort nærmere undersøkelser.
Ved hjelp av Dendrokronologi kom de frem til årstallet den ble reist.
Metoden går ut på og sammenligner åringer i treverk opp mot en omfattende database, bygd opp gjennom mange tiår, der en ser på vekstsesongen og hvordan gode middels gode og dårlige år følger hverandre. De kom da frem til at denne løen ble reist i 1540.
Jeg synes det er ganske utrolig at denne løa nærmere seg et halvt årtusen. 

Løa ble reist da Christian den tredje var konge over Danmark og Norge. Samtidig som det satt noen og la planer om byggingen av løa satte kong Christian III en av sine planer i virksomhet. Det gikk ut på at all berg i Norge tilhørte kongen men at alle uansett eierskap hadde rett til å lete/skjerpe etter metall og mineraler. Fant de noe hadde de mutningsrett og dermed førsterett til videre undersøkelser og eventuell utvinning av det de måtte finne. Dette skjedde i 1539 og man hadde fått Bergverksordningen.

Det er nok mye derfor vi nå i Norge har rett til å plukke med oss småstein der vi måtte finne den. Man kan avtale med en grunneier om å få lov til å gå løs med hammer og meisel på hans eiendom. Mange land er dette ikke lovlig.

Om de hadde lignende lover de som startet med utvinning ovenfor denne løa for 6000 år siden vet jeg ikke. Men jeg vil anta at steinaldermenneskene som drev på oppe på Siggjo og brøt rhyolitt med ild og vann hadde en form for rettigheter som de vernet om.
Siggjo-rhyolitten var en ettertraktet vare etter den var bearbeidet til pilspisser og skjæreredskap.

Man har funnet denne lett gjenkjennelige steinen på steinalderboplasser fra Kristiansund i nord og til Lista i sør.
Det ble tatt ut rhyolitt på Siggjo i et par tusen år. 

Nå er ikke dette det eldste steinbruddet på Bømlo. 6 km vest i havet for Bømlo ligger Hesperiholmen. Her ble det startet med brudd av grønnstein for ca 9500 år siden og er regnet som landets eldste steinbrudd. Steinen ble mye brukt til økser.
Man kan så tenke seg at på et tidspunkt gikk noen lei jobben her ute.
Etter undersøkelser av havbunnen har man anslått at ca 70% av ca 1000 tonn som ble fraktet i skinnbåter over mot Bømlo gikk tapt.
På 7 av 10 turer måtte man kanskje kare seg i land med en revnet båt eller om det blåste opp måtte man kanskje lempe hele lasten overbord for å komme seg helskinnet til lands. Sikkert mange som omkom på turen over.
Gjennomvåt og forfrosset hadde i hvert fall jeg kikket opp mot Siggjo og tenkt... kanskje det finnes noen bra emner oppe på den toppen der. Noen tusen år etter starten på Hesperiholmen startet steinbruddet på Siggjo og ble drevet paralelt med Hesperiholmen.....
Omkring 2000 år f.kr. stoppet det opp i disse steinbruddene. Ikke bare på Bømlo men også de fleste andre steder i landet. Man vet vel ikke helt hvorfor men kanskje flint hadde blitt mer populært ..

Jeg kjører videre rundt foten av Siggjo og kommer til Åreid. Het har det også vært jobbet med stein. En gang på 1780 tallet ble det her satt opp en marmor sag. Her ble det saget marmor fra Moster.
Det hadde i flere tiår blitt eksportert marmor fra Moster. Christianborg Slott og Christianborg Slottskirke er f.eks delvis bygd med marmor fra Moster.
Sagen kunne sage 4 plater samtidig og ble sett på som en svært finurlig maskin. Men det gikk ikke fort, bare 5 cm i døgnet. Senere ble sagen forbedret med mer effektive sagblad og man brukte i tillegg sandholdig vann. 
Rundt 1830 var det imidlertid slutt på denne virksomheten. Utenlandsk marmor hadde tatt over markedet

Da broen over Åreiddalselven ble bygget i 1931 fant man en marmorblokk i elven. Denne ble da murt inn i broen.



------------------------------------------------
Da jeg var guttunge var vi ofte i Åreiddalen og badet. Vi tok gjerne en søndagstur hit med båt. Et stykke opp i veien i Åreiddalen var det da en pølsebu. Her fikk man kjøpt pølser, brus og is. 
Det var oppe ved denne pølsebua jeg så denne steinen som guttunge, steinen som jeg vagt husker som spesiell.
Steiner var der ennå den :)


En stein med bånd av rød jaspis.




Jeg fant et par små steiner også som jeg tok med. Et par jaspis steiner og en som jeg regner med er en Siggjo-rhyolitt.



Så gikk turen videre til Bremnes der ærend mitt egentlig var. Rakk akkurat Elkjøp før de stengte :)
 

 

 

 

Drammensgranitt

Har tidligere omtalt et par fylkessteiner, Larvikitt, Rombeporfyr og Koronitt. Da jeg for noen dager siden hadde en stopp i Drammen på vei til Oslo så måtte jeg jo plukke med meg en bit Drammensgranitt, Buskeruds fylkesstein. :)

Drammensgranitten ble dannet for ca 280 mil.år siden når det var stor vulkansk aktivitet i Oslofeltet. Granitten er blitt til ved at granitt-magma har størknet og krystallisert seg noen kilometer nede i jordskorpen. Granitten består i hovedsak av forholdsvis små korn med kalifeldspat som gir den rødfargen samt plagioklas, (hvit) og grå kvarts samt innslag av biotitt, (sort glimmer) Det finnes litt forskjellige varianter alt etter som hvordan denne mixen er.

I hulrom i denne granitten kan man finne et bredt spekter av til dels sjeldne mineraler og krystaller. Listen er lang over det man kan finne her.

Drammensgranitt er en aktraktiv stein som er blitt mye brukt som fasadestein. Regjeringsbygget har denne som fasadestein og var det første større bygget i Norge denne steinen ble benyttet. Den er også brukt i deler av Stavanger konserthus. Her som en viktig ingrediens i glassbetongen som er benyttet der. Den består av bl.a. hvit betong, glass, jerndioksyd og Drammensgranitt. Denne fasaden vant betongelement-prisen i 2013. Drammensgranitt er også brukt som blokkstein til bygging av syretårn for salpetersyreproduksjon som ledd i framstilling av kunstgjødsel. Dette fordi dens sammensetning har en unik motstandskraft mot syrer. Historisk sett har Drammensgranitten vært en viktig ressurs når det gjelder naturstein. De senere årene har imidlertid denne produksjonen avtatt og regnes nå som liten.

Jeg har litt inntrykk av at Drammen er en by der alle bare haster gjennom, til eller fra f.eks. Oslo. Jeg vil ikke være en av de så jeg legger alltid inn en stopp der. Tar gjerne en tur opp Spiralen for å nyte utsikten eller rett og slett bare en tur innom Price ved Krokstaelven utenfor Drammen. Der har de mye artig til lav pris:)  Har også prøvd utelivet i Drammen et par ganger og likte meg veldig godt. Det jeg ikke har fått gjort er å kikke litt orntlig etter stein. Må sette av tid til det en gang også :)

Litt om priser i Norge

Dukket opp en annonse her på bloggen. Det dreide seg om Fidget spinnere. Dette er noe som er veldig in blant barn og unge nå.

Skal ikke nevne hvem som solgte disse da dette kanskje er litt som å banne i kirken. Jeg klikket meg ihvertfall inn på siden og så at de nå hadde 67% avslag på disse. Kostet ikke lengre 399 men 129. For så vidt en overkommelig pris. Sikkert under 200 kr med frakt og slikt. 



 

De selger også en Luxury versjon. Den ser litt annerledes ut men koster en del mer. Selv med 45% avslag så koster denne 379 kr. Nedsatt fra 699,- Jeg hadde nok ikke bladd opp 800 kr for et par slike.


 

Nå er det slik at jeg allerede har bestilt et par slike. Ikke fra denne Norske nettbutikken men fra ebay. Prisen her er en helt annen. En kan få de veldig billig med plast-kulelager. De med ordinære kulelager i stål ga jeg i underkant av 20kr pr stk.frakt inkludert.  Luxury modellen koster akkurat det samme. Det er under 3% av den ordinære prisen i den Norske nettbutikken. 

Jeg synes det er rå priser her til lands. Det blir skapt trender hos barn og unge. Når disse trendene kommer til Norge står Norske butikker klar med annonsekampanje og tilbyr varer til ublu priser.

Det gjelder for så vidt ikke bare varer til barn og unge. Mange varer har oppkonstruerte priser i Norge. F.eks. de diamant skivene jeg bruker til steinsliping fikk jeg for 160kr  . 160 for sett med 4 skiver, frakt.inkludert, kjøpt fra Kina. De finnes i Norske spesialbutikker også. I en Norsk nettbutikk måtte jeg hatt punge ut med ca 6000kr for de samme 4 skivene.



 

Grensen for hva som skal betales toll (moms+gebyr) for ble satt opp for en tid tilbake. Satsen hadde da stått stiller i flere tiår. Alikevell var og er det mange politikere som er imot. Privat import er en trussel mot norske aktører. Joda..hadde det vært snakk om norskproduserte varer det var snakk om...men det er nå en gang blitt slik at det meste av duppedingser vi omgir oss med er produsert i Kina. Selfølgelig skal importører, distributører og butikker tjene penger på det de holder på med. Men når enkelte varer er blitt flere tusen prosent dyrere på veien så er det nærmest kriminellt.

 

 

Koronitt, Hordalands fylkesstein

Alle fylkene i Norge har hver sin fylkesstein. Hordaland har koronitt. Koronitt er en omdannet bergart, omdannet fra anortositt-gabbro. Det hvite består for det meste av plagioklas. De mørke koronaene består mest av ortopyroksen og klinopyroksen med en rand av rødbrun granat rundt.



 

Disse mineralsammensettningene har oppstått under varierende trykk og temperatur. Dette startet langt nede i dypet for over 1000 millioner år siden der klumper av olivin har blitt omdannet til pyroksen ved 1200 grader. Yttest utenpå granatene kan det også ha blitt dannet amfibol/hornblende om det har vært tilført vann ved lavere temperatur. . Deretter har en tykk bergskive blitt presset innover og oppå yngre avleiringer under den kaledonske fjellkjede-dannelsen og det buede Lindåsdekket øst og nord for Bergen har blitt til.

Det er kun her i dette området og en mindre lokasjon i indre Sogn man kan finne Koronitt.

Jeg plukket med meg noen slike steiner fra en veifylling en gang da jeg var i disse traktene.


Jeg har prøvd å slipe og poler en slik stein og den ble blank og fin :)



Jeg får plukke med meg noen fler av disse spesielle og spektakulære steinene ved neste anledning :)

Fluoritt fra Gullvegen i Sveio

I dag hadde vi oss en tur langs Gullvegen som går forbi Vandaskog. De holder på med ei grøft der og de har sprengt en del. Fant bl.a.noen lettvinte steiner der med flusspat eller fluoritt som kan egne seg for sliping.



Fant også en stein med små druserom med små fluoritt krystaller.




I veiskjæringen langs veien fant vi også en åpningen til en liten druse. Amund var ivrig på å finne noe.


 

Jobben var ikke helt forgjeves. Vi fikk pirket løs et par krystaller. Ikke helt perfekte men hos den største som nesten hadde vokst fritt så kan man se den karakteristiske doble pyramideformen som fluorittkrystaler kan ha. (Får ikke gjengitt det helt på bildet)

Her gjennomlyst av en lykt 



Vi får vel ta turen tilbake dit en dag og se etter mer :)

 


 

 

Smykke til festdrakt

Det er snart 17 mai og jentungen har fått en festdrakt av sin mormor. Det er et slikt brystkjede til den men det hadde en tendens til å forskyve seg en eller annen vei. Jeg tok på meg oppdraget for å fikse dette :)

Så for meg hvordan jeg skulle løse dette, måtte bare finne en passende stein :p Rotet litt rundt i "steinrøysa mi" og fant en med passende farge.



Er ikke helt sikker på hvilken stein det er men tror det kan være serpentinitt eller  amfibolitt.

Skjærte en snei av steinen og slipte fasong litt etter hvordan skiven ble.



Laget en innfatning av sølvstreng.



Limte inn steinen


( må få ordnet den for limsøl senere :p )

Ble ikke så halvgalen :)



Trer kjedet i ringene på baksiden og fester det i passe høyde.





Dette må vel være en genial løsning :p ..spurte hva hun syntes.. men var vel for opptatt på pc'n så jeg fikk bare et fjernt...*njaaa...kult..*

Jaja..hatt det artig med å lage det uansett jeg da :)

Larvikitt på "vandring"



Larvikitt består for det meste av akalifeltspat. Det blå fargespillet kommer av mikroskopiske lameller av plagioklas. Desto tettere disse lamellene ligger jo bedre fargespill. Dette Fargespillet kalles iridiscens eller Schiller effekt. Det er mye det samme som skjer i Labradoritt men her er det natriuminnholdet i krystallene som lager fargespillet


( Labradoritt )
 

Nå er jeg 99,9 % sikker på at det er en stor larvikitt stein jeg fant nord for Haugesund og som må ha kommet med isen. Jeg har saget i den mindre steinen jeg fant like ved og den viser et tydelig fargespill enkelte steder.


Jeg har også forsøkt å slipe en smykkestein av en bit. Det var ikke enkelt å få frem rette farger og fargespillet på bildet  men det vises litt under midten på steinen og til høyre.



Denne steinen egnet seg ikke så godt til sliping. Den hadde litt lett for å sprekke fra hverandre. Med tanke på at Larvikitt trekker til seg litt vann så har den alikevell klart seg godt etter mange år med frostsprenging. 

Larvikitt er spesiell og finnes bare sør i oslofeltet. Den finnes ingen andre steder i verden. Basert på sammenligninger av litt ulike typer Larvikitt, gjengitt på bilder av NGU, så stammer den jeg fant fra Marum, nord for Sandefjord.


......... en liten oppdatering. .. guttungen oj jeg måtte tilbake å se om det var noen flere løse larvikittsteiner. :p fant et par stykker til :) jeg snudde og vendte på en av de for å se etter fargespill men så ingen ting. Ikke før jeg skulle ta bilde av den. Kamera oppfattet noen av krystallene som tindrende blå...det var ganske sprøtt. Er kanskje slik at kamera oppfatter et bredere spekter av lys i gitte situasjoner... ?






 


 

 

Larvikitt

Etter at jeg hadde skrevet innlegget om rombeporfyr  kom jeg til å tenke....siden rombeporfyr og larvikitt finnes i samme området...kan det da tenkes at isbreene under istiden kan ha gravd frem larvikitten som lå dypere og fraktet den samme veien...og så jeg ikke noe som kunne ligne ved sjøen et stykke nord for Haugesund... ? ? 

Jeg måtte tilbake dit i dag for å ta en nærmere titt. Surret litt rundt før jeg fant steinen men var strålende vær så bare kos å surre rundt i fjæresteinene :) .. tok et bilde. ..med min egen skygge :p ... for å sammenligne med bilder på nettet.



Steinen er ganske stor og mesteparten ligger nedi bakken/stranden. Den er bortimot 1,5m lang og rundt 60cm på det videste. Hvis en tenker seg at en tar av 20 cm på bredeste og legger det til på endene så får man en stein på rundt 500 kg. Så det er en ganske røsslig stein som har kommet i land her :)

Har forstørret opp et utsnitt 





Sammenligner med bilde av larvikitt råstein. ..ser jo ganske lik ut.



Deler av steinen bærer preg av naturens elementer og har en gråhvit overflate.



Slik overflate får også larvikitten...



Jeg fant en mindre "håndstein" der også som jeg tror er sprukket løs fra denne steinen. Jeg skal kutte den i to og forsøke og polere den. Er jeg heldig så får jeg frem fargespillet som larvikitt en er kjent for.  Nå er det slik at ikke alle larvikitt har slikt fargespill og heller ikke alt som egner seg for kutting og polering, grunnet at den kan ha sprekkdannelser.



 

Nå er det jo langt fra sikkert at det er larvikitt. Jeg har aldri studert en larvikitt stein før. Ihvertfall ikke en som ikke er bearbeidet. Det er uansett litt artig med slikt som isen kan ha lagt  igjen. :) 


hits