Ring med grønn aventurin.

Hadde en bit med grønn aventurin. Den stammer nok fra i sommer da vi var i mineralparken. Ungene fikk noen poser med sand inneholdende skatter som de kunne vaske ut i en vaskerenne :)


 



Skjærte til en bit og slipte en stein slik at jeg fikk den lysere stripen i midten og satte den i en ring. 



Må bestille noen flere slike ring-innfatninger :)

 

Bunkerne på Kvala, Haugesund



I går var jeg og guttungen på tur ut til de tyske bunkerene på Kvala ved Haugesund. Vi gikk langs sjøen og så på de forvrengte og forvittrede formasjonen i fjellet.



Dette viser hvor enorme krefter som har vært i sving.



Innimellom finner små planter et karrig eksistensgrunnlag.



De er små og tilsynelatende sarte men tåler kanskje klimaet og havets påvirkning bedre en fjellet rundt.



På turen møtte vi 4 strandsniper som trosset bølgene som slo innover i jakten på mat. Strandsniper er regnet for å være en sky fugl men disse 4 brydde seg ikke noe om oss som sto 8-10 meter unna de. Først når de fant ut at jeg skulle ta bilde av se så flyktet de sin vei.



Det blåste ganske friskt utpå men bølgene var bare småtteri i forhold til hvordan det kan være her når havet fra vest står på.



Da vi kom oss litt mer opp i høyden ble vi møtt av ildledings bunkeren. Det var herfra det ble gitt informasjon om retning og elevasjon til kanonbunkerne for å nå eventuelle mål.



Vel oppe ser vi kanontårnene.  Det er 2 slike her. Kanonløpene ble fjernet en gang på 60 tallet og solgt som skrap.



Kanonstillingene ble opprettet sent i 1943 og kanonene var hentet fra de Norske grensefestningene. Kanonene var Belgiske 7,5 cm TK L/50 Cockerille og kom til Norge i 1920. De var på denne tiden moderne hurtigskytende kanoner med lang rekkevidde. De kunne avfyre fire 6,5kg prosjektiler i minuttet med en utgangshastighet på 720 m/sek og med en rekkevidde på 10 km. Disse var relativt "finkalibrede" kanoner i forhold til andre kanoner i Haugaland/Karmøy området.

Kanonene var montert i gasstette betongbunkere med flere rom for ammunisjon og mannskap, samt maskinrom med strømmaggregat.


 

Det er også spor etter brakker som kunne tjenestegjøre som kjøkken, kontor o.l. Senere ble mange slike brakker revet og flyttet til Finnmark for gjenoppbyggingen der.



 

Etter krigen var det mange steder et kappløp til disse fortene. Norske styrker ville sikre seg verdiene mens Engelskmennene var ute etter å ødelegge utstyret. Dette mye med tanke på et marked etter krigen der de kunne få selge Engelsk utstyr.

 

Fossil i flintstein

Jeg og guttungen var på pokemon jakt da jeg oppdaget en stein i noe singel som blir solgt som Dansk strandsingel. Den består mest av små flintstein i alle slags farger. 

Denne skilte seg litt ut på grunn av de mørke strekene, og jeg tenkte...inneholder flint noe annet en ..tja.. flint, så må det jo være fossiler.


.Flint er blitt dannet på havbunnen gjerne i gangene til gravende dyr eller i hulrommet etter døde dyr eller planterester som er blitt begravet i mudder/slam. Flintstein man finner har ofte et hvitt lag utenpå. Dette er forkislet kalk. Det er her disse strekene viser seg.

Jeg tenkte at dette gjerne var noen rester etter sjøplanter eller noe... Jeg tok bilde av andre siden av steinen og det var her det viste seg og være noe med mer tydelig form.


Et par steder vises det noe med en "kjede form". Det er ikke store greiene. På bildet nedenfor ser du et kjede som er 3mm langt og ca 0,5mm bredt.


(Litt uklart.. tatt med mobilen... tror jeg må få meg et sånt usb mikroskop :)


Jeg tror det er snakk om en såkalt kjedekorall.  Det er en korall som vokser opp som flere sammenhengende rør og dette er tverrsnittet av en del av en slik. ... tror jeg da..får se om jeg får snakket med en ekspert :p

Artig å finne noe slikt..en stein er ikke alltid bare en stein :)

Kjedekoraller ser i hvertfall slik ut:


Bilde fra naturleksikon.no
 

Ring med obsidian

Snøfnugg obsidian fra Kattnakken på Stord.



Obsidian er vulkansk glass dannet ved at ryholitt er så raskt nedkjølt at den ikke rekker å krystallisere seg. Fordi obsidian ikke har en krystallisk struktur kan den kløves i tynne flak. Dette har gjort at den er blitt benyttet til alt fra spyd/pilspisser og annet verktøy i steinalderen til "barberblad" og skalpellblad i nyere tid. Obsidian har hatt mye av de samme bruksområdene som flint men hadde høyere status og større bytteverdi. Obsidian har fått navnet sitt fra en romer som het Obsius. Han oppdaget denne steinen i Etiopia. Det var imidlertid ikke noen ny oppdagelse. I Italia ble det drevet kommersiell handel med denne steinen. "Snøfnuggene" som kan være i obsedianen er kristobalitt. Det er karts som er blitt oppvarmet til bortimot 1500 grader.

Obsidian blir brukt som smykkestein. Jeg har slipt en stein til å ha i en ring.




 

 

Ring med lapis lazuli stein

Kjøpte en håndfull med lapis lazuli steiner. De var små men tenkte jeg kunne prøve å slipe stein til ringer.

Før helgen fikk jeg noen ring infattninger i posten. 



Steinen må være 10mm i diameter og håpløst å holde de med fingrene. For å få til dette må man ha en doppepinner.  Det er et verktøy eller en pinne som man kan feste steinen på.

Har ikke noen doppepinner men fant et 10mm gjengen rør som burde gjøre nytten.  Festet steinen med voks og gikk i gang.



Kom nedi et skikt med mye pyritt og lite blått men den ble ikke så halvgal.




Får prøve å lage noen flere. Har en obsidian stein fra Stord som kanskje kan bli fin :)



 

Eventyrskogen Stord

I dag gikk vi en tur til Eventyrskogen på Stord.

På veien møtte vi noen hyggelige karakteter. .. og noen litt mer skumle :)






Fant ikke noe stein, men en fin tur :)
 

 

I dag gikk turen til Børshovda

Var på Børshovda i dag. Har ikke vært der tidligere. Var en del gjørmete partier og noen til dels bratte. Ikke alle som har "firhjulstrekk" :p



Vel oppe var det godt med solo og kvikk lunsj. Utsikten var det heller ikke noe å si på :) (189 moh)


Utsikt nordover mot Siggjo.

På Børshovda har det vært en bygdeborg.

  Bygdeborgene i landet var trolig i bruk i romertiden og folkevandringstiden. Slike borger ble bygd på topper og fjellknauser som det var vanskelig for fienden å innta. Tilkomsten ble vanskeliggjort ved bygging av vegger og voller av stein, sand og jord. Noen ganger forsterket man med forsvarsverker av tre oppå murene. Borgenes funksjon var å tjene som tilfluktssteder for bygdas befolkning ved ufred og andre trusler.

Det er kartlagt omlag 300 bygdeborger i Norge, av disse ligger 14 i Sunnhordland. (Fra SPOR, jubileumsbok for HT)

(Hentet fra ut.no)

 




 

På Ryvarden

Gikk tur til Ryvarden i dag :) Bømlo og Siggjo rett frem.



 

Fossil .. ?

Da vi gikk på tur i Buavåg i går fant guttungen en stein i noen løsmasser. 



Det er en flintstein som må har kommet med isen eller som ballaststein da flint ikke forekommer i grunnfjellet i Norge.

Flier et mineralaggregat, dvs. et mineral og en bergart satt sammen av kvarts og kalsedon i mikroskopiske krystaller. Vanligviser flintens bruddflate sort, grå eller brungul når den blir knust. 



 

Det finnes også en yngre flint type, Rhynie flint ( Rundt 410 mill. år gml.)  Denne flint typen kommer fra Skotland og er kjent for å inneholde fossiler.

Basert på fargen på flintsteinen guttungen fant så tror jeg det er en slik flint type.  Og da han utbrøt .. pappa pappa det er en fossil der... så har han kanskje rett :)



Noe er det ihvertfall i steinen.



 

Tur til Buavåg

I dag tok vi en tur til Buavåg for å kikke på restene etter det gamle steinknuseriet og gullvaskeriet som en gang lå der.


 

Gullgruvene på Lykling, Bømlo er godt kjent for mange. Det var klondyke tilstander her på slutten av 1800 tallet og starten på 1900 tallet. Litt i skyggen av dette og kanskje ikke så alment kjennt, ble det på samme tid funnet gull og startet gullgraver virksomhet på Hovdaneset og i Buavåg i Sveio, tvers over fjorden frå Søre Bømlo.

På samme måte som på Bømlo, ble gullet i Sveio oppdaget litt tilfeldig. Det var Thomas Simonsen Mølstre som fant en gullklump oppe i dagen. Denne gullklumpen hadde en vekt på 5,5 gram og blei solgt for 12 kroner. Det skulle vise seg at gullet i Sveio skjeldent viste seg i klumper.

Til forskjell fra på Bømlo så var mesteparten av gullet i Sveio nærmest usynlig for det blotte øye. For å få fram gullet ble den gullholdige steinen knust til sand for så å bli vasket ut i flere omganger og prosesser. Til slutt ble det benyttet kvikksølvamalgam som tiltrakk seg gullet. Deretter ble dette destiler og man satt igjen med gullstøv som ble smeltet til barrer. 

I Buavåg ble vannet fra et tjern demme opp og det ble laget renner for å lede vannet til knuseverket som ble drevet av vannkraft  og til vaskekarene.

Steinmassene som ble ført med båt fra Hovdaneset ble losset her.





I dag står gruvene som steinen ble hentet fra under vann. Gruvesjakten skal være 42m dyp og det er sideganger som fulgte kvartsårene på optil 80 meter.



10 år etter starten i 1887 var det slutt. Gruveselskapet var konkurs. Det ble ikke hentet opp så mye gull. Hvor mye ble funnet er uvisst. Kanskje noen titalls kilo.

Fortsatt er det nok gull i området. Kanskje var de bare få meter fra det store funnet når det var slutt.

Fergen går fortsatt fra Buavåg til Langevåg på Bømlo. Dette trass i fremskritt som Trekantsambandet. 



.....men det blir neppe noe gruvevirksomhet her igjen. Det er bare å rusle opp fra området i den enkle trappen. 



Håper i det minste slike minner kan bli bedre tatt vare på og gjøres mer kjent og tilrettelagt.




 


hits